Forklaringsproblem

Hvordan forklare (det å leve med) kroniske smerter?
Nevropatisk smerte er et resultat av skade i nervesystemet etter min tredje scleroterapi behandling.
Smertetypen er vanskelig å behandle, fordi vanlig smertestillende gjerne har dårlig effekt. Smertene er ofte brennende, sviende, skjærende, kriblende og til tider stikkende som nåler. De kan være der mer eller mindre hele tiden (særlig etter aktivitet), eller de kan komme helt plutselig, som ”lynsmerter”. Smerter har jeg også ved berøring av foten (overfølsom, selv en fjær er vond på huden), og ved kulde blir det værre, fryser på og inni foten - det er derfor jeg går med ullsokk selv i bikini!

Her er ett forsøk på en forklaring:
Hver morgen får jeg utdelt 13 stjerner (som bruker energi), for hver aktivitet må jeg gi fra meg stjerner, jeg får ikke nye i løpet av dagen og jeg kan heller ikke spare de til dagen etter.

Slik er dagen min:
Stå opp 1 stjerne
Stelle og kle jentene 3 stjerner
Dusje og kle meg 1 stjerne
lage frokost og niste 1 stjerne
lage god morgenstemning etter en dårlig natts søvn 1 stjerne
kjøre og levere i bhg. 1 stjerne
Har kun 5 stjerner igjen, så nå må jeg velge og planlegg dagen.. hvordan kan jeg best bruke dagens stjerner? Få/gå på lunchbesøk 2 stjerner, gå tur 2 stjerner, handle mat 2 stjerner, rydde, støvsuge og vaske klær 3 stjerner?
For jeg må ha igjen 2 stjerner til å hente i bhg. og lage middag, 2 stjerner for å lage kveldsmat, stelle og legge jentene og for å legge meg.

Hver stjerne er en del av min energi som jeg tappes for ved hver ting jeg gjør. Og gjør jeg ting jeg ikke har nok stjerner til, får jeg bare halvparten igjen til neste dag og smertene kommer med renters renter. Men jeg kan ikke sette livet på hold eller slutte å leve. Jeg har også lyst til å være med på ting, og gjøre som andre, men det kan være en forklaring på at jeg ikke alltid vil eller orker ting, siden jeg vet at jeg vil mangle energi eller få store smerter i etterkant.

Vanskelig å forstå? muligens, men det er vanskelig både å takle og forklare videre også. Men jeg forsøker, selvom jeg kjenner at jeg mislykkes til tider ved å bli irritert for småting, kan virke sur eller lei meg. Men jeg forsøker..